Norska lånord från engelskan

Hem / Juridik, Samhälle & Myndigheter / Norska lånord från engelskan

han hadde lite/mye gående for seg, hun hadde ingenting gående for seg)
norsk: ha mye å fare med / by på, være noe tess, være oppegående

ha suksess (have success)
norsk: lykkes, ha framgang, gjøre lykke

hate på (hate on)
norsk: rakke ned på, oppføre seg hatefullt mot; også: mislike, ytre seg kritisk om (jf.

Det finnes flere andre tradisjonelle bruksmåter som ligner på den engelske, så det kan være vanskelig å vurdere om en formulering med trenge har rot i oversettelseslån. Nyere eksempler på nyttige lån (fra engelsk) er kringkasting og kroppsbygging for broadcasting og body building – og ikke minst årets ord 2022: krympflasjon (shrinkflation).

det ganske nye substantivet influenser ‘påvirker’)

kontekst (context)
norsk: sammenheng, forbindelse

Det er umulig å trekke en klar grense mellom frekvenslån og regulære betydingslån. Under hvert ord står mer tradisjonelle norske uttrykk for det samme. Til og med ordet oversette kan være et gammelt oversettelseslån.

seems to be)
norsk: det virker som om, det virker slik eller slik, det ser ut til, det er visst

voks opp! (grow up!)
norsk: bli voksen!
(To grow up er riktignok å vokse opp, men i oppfordringen ovenfor viser vi altså til resultatet: å være voksen.)

vokse på noen / gro på noen, som i det vokser/gror på meg (it grows on me):
norsk: jeg begynne å like / venne meg til det, jeg liker bedre og bedre, jeg har fått (litt) sansen for det (etter hvert / smått om senn)

være med (be with)
norsk: være sammen med

være rundt noen (be around)
norsk: være sammen med

åpne opp om (open up about)
norsk: snakke ut om, fortelle åpent om, være ærlig om, åpne seg om

Frekvenslån

Et beslektet og overlappende fenomen er frekvenslån – det at ord og betydninger vi har fra før, blir vanligere på grunn av innflytelse fra andre språk, og ofte på bekostning av eksisterende synonymer.

Frekvenslån er særlig vanlig i nyere fagspråk (eksempler: lingvistisk for språklig, sosial for samfunnsmessig).

Ei utvida utgåve av utgreiinga kom i bokform:

Sandøy, Helge: Lånte fjører eller bunad? Mange ord har så å si est ut fra spesielle fagområder med støtte i engelsk. For eksempel er ordene tett(jf. frekvenslån)
norsk: sammensetning, oppskrift (om ingredienser)

frostbitt (frostbite)
norsk: (brukt om mennesker og dyr:) forfrysning, frostskade, (nynorsk også:) skamfrysing
Ordet ble riktignok brukt sporadisk slik før i tida også, noen ganger poetisk, og ble dessuten i enkelte dialekter brukt om frostskade på planter (frostbit, frostbet).

i en historie); (om (smaks)tilsetning:) f.eks. Det engelske språket kan gjere norsk rikare gjennom innlån av ord, nye tydingar og ordutvikling.

Språkrådet tilrår ikkje bruk av engelsk der vi har norske ord frå før. De talentfulle tok full revansj over de evnerike rundt 1970, og nå er til og med de begavede truet av de talentfulle.

grønnsaker:) dyrke, få til å gro/vokse, (om skjegg også:) anlegge, få seg
(merk: norsk gro er tradisjonelt ikke transitivt: noe gror, men man gror ikke noe)

ha noe gående for seg (have something going for oneself) (f.eks.

norska lånord från engelskan

vi beviste ham feil)
norsk: vise/bevise at noen tar feil

bry, som i jeg (det) bryr meg ikke / jeg (det) kunne ikke bry meg mindre (I don’t care / I couldn’t care less)
norsk: (det er det) samme for meg, jeg gir blaffen i det o.a. Kopier denne teksten og lim han inn i litteraturlista di: Nordbø, Børge: lånord i Store norske leksikon på snl.no.

outstanding ‘utmerket, framifrå’)
norsk: skille seg ut, stikke seg ut, utmerke seg

stå med (stand with)
norsk: støtte, stå sammen med

suksessfull (successfull)
norsk: vellykket

såre noens følelser, såre følelsene til noen (hurt someone's feelings)
norsk: såre noen

takk for å + verb i infinitiv (thanks for doing o.a.)
f.eks.

Vi oppmuntrar til å bruke og vidareutvikle det norske ordforrådet og til å velje norsk skrivemåte på dei engelske orda som har fått fotfeste i norsk.

Når ord frå andre språk blir tekne i bruk i norsk, kan vi behandle dei på tre måtar:

  • Avløysarord. Vi kan finne eit norsk ord i staden for det utanlandske.

    Send oss gjerne flere eksempler.